Kvalitetssikring i anlegg: slik unngår du omarbeid
Omarbeid står ikke i tilbudet, men det står i resultatet. Mye av det skyldes at informasjonen går for sakte ut til anlegget eller tilbake.
Be om en demo
Hvorfor feil i anlegg blir dyre, hvor omarbeid oppstår og hvordan modellbasert kvalitetssikring flytter kontrollen inn i byggefasen. Med erfaringer fra PEAB, AF Anlegg og Romarheim.
Kvalitetssikring i anlegg avgjør hvor mye omarbeid prosjektet får. Når kontrollen skjer på slutten, ligger feilen ofte allerede under neste lag. Når som-bygget kontrolleres underveis, rettes feilen mens den fortsatt er billig å rette.
Omarbeid står ikke i kalkylen, men det vises i marginen. Og mye av det skyldes at informasjonen går for sakte ut til anlegget eller tilbake.
Her går vi gjennom hvor omarbeid kommer fra og hvordan modellbasert kvalitetssikring snur rekkefølgen.
Hvorfor en feil under bakken er dyrest
I bygg kommer du som regel til feilen. I anlegg blir arbeidet dekket til: når stikkrenna, kablene eller et lag er overdekket, betyr kontroll eller retting ny graving.
Lagene bygger dessuten på hverandre. Et planum som er gravd for dypt, koster ikke bare tilbakefylling og komprimering; det kan påvirke hvert lag over.
Derfor handler det å unngå omarbeid ikke først og fremst om å være nøyere. Det handler om at riktig informasjon er i maskinen, og at arbeidet kontrolleres før neste lag legges på.
Kontroller arbeidet mot toleranser før neste lag dekker det.
Be om en demo Se integrasjonerHvor kommer omarbeid fra?
Grupperer du årsakene etter opphav, er bare den første en reell beslutningsfeil. Resten handler om når informasjonen er på riktig sted.
| Årsak | Hva skjer | Hvor det løses |
|---|---|---|
| 1. Prosjekteringsfeil og konflikter | Mangler i underlaget eller konflikter mellom fag dukker opp på anlegget. | I prosjekteringen: samordning, modellkontroll og modellbasert prosjektering. |
| 2. Sene revisjoner | Revisjonen når ikke maskinene, og arbeidet gjøres etter gammel modell. | I modelldistribusjonen: ny versjon til alle maskiner fra ett sted. |
| 3. Feil eller gammel informasjon | Muntlig beskjed, en merket PDF eller en modell som ble liggende i e-posten. | I et felles prosjekt der alle ser samme versjon. |
| 4. Feil i utførelsen | Gravd for dypt for sikkerhets skyld, feil lag eller avvik ingen ser. | I maskinstyring og oppfølging av som-bygget. |
| 5. For sen kontroll | Avviket oppdages først når neste lag ligger på. | I løpende kvalitetssikring under arbeidet. |
De fire siste har samme rotårsak: riktig informasjon var ikke på riktig sted til riktig tid.
AF Anlegg beskriver hva alternativet ville kostet på E39: «Spesielt tror jeg at Geo-inspektørene ville ha kastet bort mye tid på å sjekke datakvaliteten.»
Maskinstyring lukker en del av gapet i graveøyeblikket. Hvordan det gjøres med blandet maskinpark, står på maskinstyring.
“Det er klart at hvis du må jobbe i fem ulike systemer, øker det muligheten for feil.”
Eirik Frimannslund Oppmålingsleder · PEAB Les historien →Krav og toleranser
Kvalitetssikring begynner med at du vet hva som-bygget skal sammenlignes med.
Toleransene og kravene til dokumentasjon står i kontrakten. På veiprosjekter viser kontraktene ofte til Statens vegvesens håndbøker for utførelse og kontroll.
Når toleransene er avtalt, bør de legges inn der som-bygget kontrolleres. Da kan hvert innmålt punkt vurderes med en gang: innenfor eller utenfor.
Det er også viktig hvilket lag punktet er målt i. Et punkt kodet i feil lag beviser ingenting.


Løpende kvalitetssikring i praksis
Modellbasert utførelse snur rekkefølgen: kvalitetsdata kommer hele tiden, og kontrolleres etter hvert.
1. Én modellversjon i alle maskiner. Modellene sendes som maskinstyringsoppdrag fra samme prosjekt, og revisjonene vises. Da blir ingen gammel modell liggende i en maskin.
2. Som-bygget underveis. Punktene kommer fra innmåling og via integrasjonene fra maskinene til samme prosjekt.
3. Sjekk mot toleranser. Sett toleranser og filtrer på høydeavvik (dZ), også på mobil. Avviket synes mens laget fortsatt er åpent.
4. Godkjenning og rapport. Mange punkter kan godkjennes samtidig, og godkjenningen kan angres. Valgte punkter kan rapporteres som PDF.
5. Bilder og ortofoto som bevis. Bilder lagres med posisjon, og drone-ortofoto og terrengmodeller kan sammenlignes med modellen. Les om drone og ortofoto →
- >Tverrprofil: modell, som-bygget og terreng i samme visning
- >Masser og volum mellom flater og modeller
- >Posisjonsnøyaktigheten til maskinene mot kontrollpunkter
«Ved hjelp av visualiseringene kan grunnarbeidere, formenn og anleggsledere følge med på prosjektfremdriften og se detaljer uten å ha spesiell fagkompetanse.»
Mari Træen Stikningsleder · Romarheim Les historien →Kontroller arbeidet før det blir dekket til
Som-bygget, toleranser, godkjenninger, bilder og ortofoto i samme prosjekt, synlig for både byggherre og entreprenør.
Erfaringer fra prosjekter
Maskinen måler et kjent punkt, og plattformen lagrer historikken og varsler hvis resultatet er utenfor nøyaktighetskravene, slik at avvik oppdages tidlig. PEAB peker også på potensialet i geometrisk kontroll, der maskinene måler utført arbeid mot prosjekteringsmodellen.
Les PEABs historie →Kontroll over hvilken maskin som har hvilken modell og hvilke som-bygget-data, var hovedfordelen. Uten det måtte noen ha sjekket distribusjonen og importen manuelt.
Les AF Anleggs historie →«Bare det faktum at vi kan ha en strukturert metode for å administrere alle filer på bare ett sted, og at data kan sendes automatisk og pålitelig til maskinene – samtidig som vi har god kontroll over hvilken maskin som har hvilken informasjon for både modeller og data for hva som er bygget – utgjør hovedfordelen for oss.»
Kristen Petillon AF AnleggMari Træen bruker sammenligning av ortofoto og modellgrunnlag for å se fremdrift, endringer og avvik, og filtreringer for å fokusere på bestemte målepunkter.
Les Romarheims historie →Start her
Én modellversjon. Distribuer modellene til alle maskiner fra samme sted, så ingen maskin graver etter gammel revisjon.
Toleranser i systemet. Legg kontraktens krav der som-bygget kontrolleres.
Løpende kontroll. Kontroller som-bygget lag for lag mens arbeidet pågår, ikke på slutten.
Kalibrering. Mål et kjent punkt med maskinene jevnlig og lagre resultatene.
Bilder med posisjon. Knytt bilder til som-bygget, så arbeid under bakken kan dokumenteres uten graving.
Omarbeid blir aldri null. Men den delen som skyldes dårlig informasjon og sen kontroll, har du kontroll over. Be om en demo →
Ofte stilte spørsmål | Hva betyr kvalitetssikring i bygg og anlegg? + Kvalitetssikring er tiltakene som dokumenterer at arbeidet er utført etter prosjekteringen og kontraktens krav. I anlegg betyr det i praksis innmåling, sammenligning med modell og toleranser, og dokumentasjon som holder helt til overlevering. Hvor kommer omarbeid i anlegg vanligvis fra? + Fra prosjekteringsfeil, revisjoner som når anlegget for sent, gamle modeller i maskinene, feil i utførelsen og kontroller som gjøres for sent. Prosjekteringsfeil løses i prosjekteringen; resten handler om hvordan informasjonen går ut og tilbake. Hva er sluttdokumentasjon i anlegg? + Sluttdokumentasjon er dokumentasjonen av det ferdige arbeidet som overleveres byggherren, blant annet som-bygget-data. Krav til innhold og format står i kontrakten. Kan arbeid under bakken dokumenteres uten å grave? + Hvis innmåling og logging er gjort og lagret i riktig lag under byggingen, fungerer de som dokumentasjon også senere. Bilder med posisjon og tidsstempel kompletterer. Hvordan støtter Infrakit kvalitetssikringen? + Infrakit henter inn som-bygget fra innmåling og maskiner. Punktene kan sammenlignes med modellen med toleranser og dZ-filter, vises i tverrprofil, godkjennes samlet og rapporteres som PDF. Bilder med posisjon og drone-ortofoto ligger i samme prosjekt. |
