Drone og ortofoto på anleggsplassen

Drone og ortofoto på anleggsplassen gir et oppdatert, målbart luftbilde av hele prosjektet, som kan legges over modeller og tegninger på et kart. Det brukes til å følge fremdrift, beregne masser, dokumentere tilstand og gi alle i prosjektet samme bilde av hvor arbeidet står.

Et ortofoto er ikke bare et pent bilde fra lufta. Når det er georeferert, kan du måle avstander og arealer i det, sammenligne det med forrige flyging og se om fyllingen ligger der modellen sier. For en anleggsleder betyr det at mye av oversiktsbefaringen kan gjøres foran skjermen.

Innhold

• Hva er et ortofoto?
• Hva brukes drone til på anlegg?
• Hvor ofte bør du fly?
• Hvilke regler gjelder for drone?
• Hvor går grensene?
• Drone og ortofoto med Infrakit
• Ofte stilte spørsmål

Hva er et ortofoto?

Et ortofoto er et luftbilde som er geometrisk korrigert og georeferert, slik at målestokken er lik over hele bildet og hvert punkt har riktige koordinater. Det lages ved å sette sammen mange overlappende dronebilder med fotogrammetri.

Et ortofoto er ikke det samme som en terrengmodell. Ortofotoet viser flaten sett rett ovenfra. Terrengmodellen, eller punktskyen, beskriver høydene. Fra samme flyging får du ofte begge, og det er kombinasjonen som gjør drone nyttig på anlegg: bildet viser hva som er der, modellen viser hvor mye.

Hva brukes drone til på anlegg?

Drone brukes på anlegg til oversikt, måling og dokumentasjon. De tre bruksområdene stiller ulike krav til nøyaktighet og hvor ofte du flyr.

Hvor ofte bør du fly?

Du bør fly så ofte som beslutningene trenger nye bilder. For de fleste anlegg betyr det en fast rytme, med ekstra flyginger før store milepæler eller før noe dekkes til.

Peab fløy én gang i måneden på E6 Moelvkrysset og brukte ortofotoene direkte i den daglige koordineringen:

“Vi flyr én gang i måneden og lager nye ortofoto. Oppdaterte ortofoto gir et godt grunnlag for beslutninger og brukes i daglige møter.”

Eirik Frimannslund, oppmålingsleder, Peab (les hele historien om E6 Moelvkrysset)

Tabellen gir et utgangspunkt. Justér etter prosjektets tempo og kontraktens krav.

Hvilke regler gjelder for drone?

Droneflyging i Norge følger det europeiske regelverket, og Luftfartstilsynet forvalter det. For de fleste flyginger på anlegg betyr det kategorien «åpen», med en maksimal flyhøyde på 120 meter.

Ifølge Luftfartstilsynets oversikt over regelverket gjelder blant annet dette i åpen kategori:

• Operatøren må registrere seg på flydrone.no, merke dronen med operatørnummeret og ha ansvarsforsikring.
• Maksimal flyhøyde er 120 meter, og du skal fly innenfor synsvidde.
• Underkategoriene A1, A2 og A3 har ulike krav til avstand fra uinvolverte personer og til pilotens kompetanse.
• Operatører med flere piloter trenger prosedyrer og en personelliste.

Sjekk alltid gjeldende regler og eventuelle restriksjoner i luftrommet før flyging, særlig nær flyplasser og i byer. Regelverket er ikke det vanskelige. Det vanskelige er å fly fast nok til at bildene blir et arbeidsverktøy.

Hvor går grensene?

Drone erstatter ikke landmåleren. Den gir gode flater og god oversikt, men ikke den kontrollen kontrakten krever på lag, høyder og konstruksjoner.

• Høydenøyaktighet. Uten kontrollpunkter på bakken er høydene i en dronemodell mer usikre enn planposisjonen.
• Vegetasjon og vann. Fotogrammetri ser toppen av det som står der, ikke bakken under.
• Vær. Vind, regn og lavt lys stopper flyging, og planen må ta høyde for det.
• Databehandling. Bilder som ikke blir behandlet og delt, har ingen verdi. Avtal hvem som prosesserer og hvor resultatet havner.

Drone og ortofoto med Infrakit

Infrakit er relevant når du vil at ortofoto, modeller og innmålinger skal ligge på samme kart, slik at alle i prosjektet ser det samme oppdaterte bildet.

Infrakit er en kartbasert plattform for prosjektstyring i infrastrukturprosjekter. Den kobler sammen team, maskiner og data i sanntid, på tvers av merker, systemer og prosjektfaser. Tegninger, modeller, fremdriftsplaner og dokumentasjon samles på ett felles, levende kart. Slik unngår du omarbeid og leverer raskere. Som en åpen plattform fungerer Infrakit med Trimble, Leica og Topcon.

I arbeidsflyten over er Infrakit stedet der ortofotoet blir delt og lagt sammen med modellene, ikke stedet der dronen flys eller bildene prosesseres. Du trenger fortsatt drone, pilot og et program for fotogrammetri. Les mer om Infrakit Office.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på ortofoto og flyfoto?

Et ortofoto er et flyfoto som er korrigert for terreng og kameravinkel og georeferert, slik at du kan måle i det. Et vanlig flyfoto har forvrengninger og kan ikke brukes til måling.

Hvor nøyaktig er en dronemodell?

Nøyaktigheten i en dronemodell avhenger av flyhøyde, kamera, overlapp og bruk av kontrollpunkter på bakken. Høyden er normalt mer usikker enn planposisjonen. Kontroller alltid mot innmålte punkter før du bruker modellen til avregning.

Trenger jeg sertifikat for å fly drone på anlegg?

For å fly drone i åpen kategori må du registrere deg som operatør på flydrone.no og ta kurs og eksamen som passer underkategorien. Kravene står i Luftfartstilsynets oversikt.

Kan drone brukes til masseberegning?

Ja, drone brukes til masseberegning av ranker, skjæringer og fyllinger. Les mer i artikkelen om massetransport og masseberegning.

Hvor ofte bør vi fly drone på et vegprosjekt?

Mange vegprosjekter flyr hver måned eller annenhver uke for fremdrift, og i tillegg ved avregninger og milepæler. Peab fløy én gang i måneden på E6 Moelvkrysset.

Kan ortofoto brukes som sluttdokumentasjon?

Ortofoto kan være en del av sluttdokumentasjonen, men erstatter ikke innmåling av ledninger, kummer og konstruksjoner. Se FDV- og sluttdokumentasjon i anleggsprosjekter.

Befaringen forsvinner ikke helt. Men når ortofotoet ligger på kartet sammen med modellen, går du ut for å sjekke det du allerede vet er galt, ikke for å finne ut hvor du står.