Fullfør prosjekter raskere og spar millioner – last ned din gratis veileder nå → Til veilederen!

Gå tilbake

IFC i anleggsprosjekter: slik åpner, kontrollerer og bruker du IFC-filer

nov 17, 2026
8 min. lesetid

En IFC-fil er en åpen, leverandørnøytral modellfil som kan åpnes i mange programmer uten den programvaren den ble laget i. I anleggsprosjekter brukes IFC til veg, bane, bruer og konstruksjoner, og med IFC 4.3 dekker standarden nå også infrastruktur fullt ut.

For en anleggsentreprenør er spørsmålet sjelden hva IFC er, men hvordan modellen kommer fra prosjekterende ut til anleggsleder, landmåler og maskinfører, og hvordan den kontrolleres underveis. Byggherrene stiller stadig tydeligere krav til åpne formater, både i prosjektering og ved overlevering som bygget. Denne artikkelen forklarer hvordan du åpner og bruker IFC-filer på anlegget, hva norske byggherrer krever, og hva du bør sjekke før en modell brukes i produksjon.

IFC-modell av et anleggsprosjekt vist i 3D i Infrakit
En IFC-modell i 3D, sammen med terreng og andre modeller fra prosjektet.

Innhold

Hva er en IFC-fil?

IFC (Industry Foundation Classes) er et åpent filformat for bygningsinformasjonsmodeller, utviklet av buildingSMART og standardisert som ISO 16739. En IFC-fil inneholder både geometri og informasjon om objektene: hva objektet er, hvilket materiale det har, hvilken kode det har og hvilke egenskaper prosjekterende har lagt inn.

Det som skiller IFC fra en DWG-tegning eller en programspesifikk modellfil, er at formatet ikke eies av én programvareleverandør. En bruprosjekterende kan modellere i ett verktøy, vegprosjekterende i et annet, og entreprenøren kan likevel åpne begge modellene side om side. For anleggsbransjen, der mange fag og mange firmaer jobber i samme prosjekt, er det hele poenget.

IFC brukes sjelden alene i et anleggsprosjekt. Vegmodeller, terrengmodeller og linjer leveres ofte også som LandXML, tegninger som DWG eller PDF, og drone- og skannedata som ortofoto og punktsky. Les mer om hvordan modellene modnes fra prosjektering til utførelse i artikkelen om BIM og MMI i anleggsprosjekter.

FormatTypisk bruk i anleggÅpent format
IFCBruer, konstruksjoner, VA-objekter og, med IFC 4.3, veg og bane med egenskaper på hvert objektJa (ISO 16739)
LandXMLOverflater, linjer og veglinjer til maskinstyring og stikningJa
DWG/DXFTegninger og 2D-grunnlagNei, men mye brukt
LAS/LAZ, TIFFPunktskyer, ortofoto og terrengmodeller fra drone og skanningJa

Hva er nytt med IFC 4.3?

IFC 4.3 er versjonen som tar standarden fra bygg til infrastruktur. Tidligere versjoner var laget for bygninger, så en veg eller en jernbane måtte modelleres som generiske objekter uten egne klasser for linjeføring, overbygning eller spor. IFC 4.3 legger til veg, jernbane, bruer, havner og vannveier, og elementene som er felles for dem, som linjeføring og terreng.

IFC 4.3 er publisert som ISO 16739-1:2024. Ifølge omtalen da standarden ble godkjent omfatter den veg, jernbane, havner og vannveier, bruer og de felles elementene mellom disse. For entreprenøren betyr det at flere av fagmodellene i et veg- eller baneprosjekt etter hvert kan leveres i samme åpne format, med objektinformasjon som kan leses maskinelt.

I praksis vil mange prosjekter i en periode ha en blanding av IFC 2×3, IFC 4 og IFC 4.3, sammen med LandXML. Spør derfor tidlig hvilken IFC-versjon prosjekterende leverer, og om verktøyene dine leser den.

Hva krever norske byggherrer?

Norske byggherrer krever i økende grad at modeller leveres i åpne formater, og IFC er det formatet som oftest nevnes. To eksempler fra de store statlige byggherrene viser retningen.

Statens vegvesen

For modellbasert bruprosjektering skriver Statens vegvesen at fagmodellen skal leveres på et åpent format, og at Vegdirektoratet foreløpig anser IFC som det mest hensiktsmessige filformatet. Som bygget-modellen skal også være på et åpent og godkjent arkivformat. Kravene står på Statens vegvesens side om krav til modellen.

Statens vegvesen arbeider også med å standardisere modellbaserte leveranser for bruer, med felles egenskapsoppsett for hvordan informasjonen i en IFC-modell skal struktureres. Begrunnelsen er at modeller som er bygget opp ulikt, gjør automatisk regelsjekk og maskinell lesing vanskelig.

Bane NOR

Bane NOR skriver at alle nye modellbaserte prosjekter skal leveres i IFC-format fra høsten 2023, og at foretaket har standardisert hvilken informasjon som skal leveres i utbyggingsprosjektene. Målet er å automatisere mottakskontrollen av modeller. Se Bane NORs side om BIM og standardisering i jernbaneinfrastruktur.

Hva betyr kravene for entreprenøren?

Kravene treffer entreprenøren på to steder. Ved oppstart må modellene fra prosjekterende kunne åpnes og brukes i produksjon, ofte av folk som ikke sitter med prosjekteringsverktøyene. Ved overlevering må det som er bygget dokumenteres slik byggherren ber om, og det er mye enklere når innmålinger og kontroller er samlet underveis enn når de skal letes fram til slutt. Les mer om overlevering i artikkelen om FDV- og sluttdokumentasjon i anleggsprosjekter.

«Det er mange personer involvert i alle typer prosjekt, og de kommer fra ulike fagområder. Vi har geologer, byggeledere, landmålere og andre. Da trenger vi en samhandingsplattform, helst med en lav brukerterskel. Det gjør at både de som prosjekterer og de som utfører får se de samme dataene.»

Einar Gladhaug, daglig leder, Bangs Oppmåling AS (les historien)

Hvordan åpner du en IFC-fil?

Du åpner en IFC-fil i en IFC-viewer, et prosjekteringsprogram eller en prosjektplattform som leser IFC. Hvilket valg som passer, avhenger av hvem som skal se modellen og hva den skal brukes til.

VerktøyPasser forBegrensning på anlegg
Gratis IFC-viewer på PCRask titt på én modell, sjekk av egenskaperLokal fil, ofte uten kart, koordinater og andre fag
ProsjekteringsprogramProsjekterende og BIM-koordinatorKrever lisens og opplæring, lite brukt ute i felt
Prosjektplattform med kartHele prosjektteamet, kontor og feltModellene må lastes opp og organiseres i prosjektet

En gratis viewer er fin for å se på én fil. Problemet på anlegg er at én modell sjelden er nok: anleggslederen trenger bruen sammen med vegmodellen, terrenget, ortofotoet og det som allerede er målt inn, i riktig koordinatsystem og i siste versjon.

Kart i Infrakit med modeller og tegninger i Design-fanen
Modeller og tegninger fra ulike formater på samme kart, med egne lag for hvert fag.

Hva bør du sjekke før modellen brukes på anlegget?

En IFC-fil kan åpne seg fint og likevel være feil for produksjon. Gå gjennom disse punktene før modellen sendes til maskiner eller brukes til stikning.

  • Koordinatsystem og høyde: Ligger modellen riktig i forhold til kartet og de andre modellene, og er høydesystemet det samme?
  • Versjon og status: Er dette siste versjon, og er den godkjent for produksjon? I MMI-skalaen er det MMI 400 som betyr godkjent produksjonsunderlag.
  • Objektinformasjon: Har objektene kodene og egenskapene byggherren krever, for eksempel objektnavn og -kode fra Brutus på bruer hos Statens vegvesen?
  • Sammenheng med andre fag: Kolliderer bruen med vegmodellen eller VA-traseen når de vises sammen?
  • Kontroll mot terreng: Stemmer modellen med eksisterende terreng og det som er målt inn, sett i tverrprofil?

Kontrollen blir mest effektiv når den gjøres der hele teamet ser den samme modellen. Da blir avvik oppdaget før maskinen har gravd etter feil fil. Les også om kvalitetssikring i anlegg og om avvikshåndtering og kontrollplan.

IFC-filer i Infrakit

Infrakit er en kartbasert plattform for prosjektstyring i infrastrukturprosjekter. Den kobler sammen team, maskiner og data i sanntid, på tvers av merker, systemer og prosjektfaser. Tegninger, modeller, fremdriftsplaner og dokumentasjon samles på ett felles, levende kart. Slik unngår du omarbeid og leverer raskere. Som en åpen plattform fungerer Infrakit med Trimble, Leica og Topcon.

For IFC betyr det konkret:

  • IFC-modeller vises på kartet sammen med PDF, DWG, DXF, LandXML, punktskyer (LAZ) og ortofoto (TIFF).
  • Modellene kan ses i 3D, og du kan ta tverrprofiler langs linjeføringen med prosjektert modell, as-built og terreng i samme snitt. For IFC-objekter vises fall og høyde automatisk.
  • Filene ligger i en mappestruktur med versjoner, godkjenning, tilgangsstyring og varsler når noe endres.
  • Innmålinger fra landmålere og maskiner kan kontrolleres mot toleranser, godkjennes og samles i PDF-rapporter.

Infrakit er ikke et modelleringsverktøy. Prosjekterende lager modellene i sine verktøy, og Infrakit gjør dem tilgjengelige for hele prosjektet, fra kontor til felt. Se også hvilke verktøy Infrakit fungerer med.

Ortofoto og tverrprofil i Infrakit
Tverrprofil med modell og terreng, vist over et ortofoto av anlegget.

Ofte stilte spørsmål

Hva er en IFC-fil?

En IFC-fil er en åpen modellfil etter standarden ISO 16739, utviklet av buildingSMART. Den inneholder geometri og informasjon om objektene og kan åpnes i mange programmer, uavhengig av hvilket verktøy modellen ble laget i.

Hvordan åpner jeg en IFC-fil?

Du åpner en IFC-fil i en IFC-viewer, et prosjekteringsprogram eller en prosjektplattform som leser IFC. For en rask titt holder en gratis viewer. Skal hele prosjektteamet bruke modellen sammen med andre modeller, terreng og innmålinger, passer en prosjektplattform med kart bedre.

Hva er IFC 4.3?

IFC 4.3 er versjonen av IFC som dekker infrastruktur: veg, jernbane, bruer, havner og vannveier. Den er publisert som ISO 16739-1:2024.

Krever Statens vegvesen IFC?

For modellbasert bruprosjektering skal fagmodellen leveres på et åpent format, og Vegdirektoratet anser foreløpig IFC som det mest hensiktsmessige. Krav i det enkelte prosjekt står i kontraktsgrunnlaget, så sjekk alltid konkurransegrunnlaget.

Krever Bane NOR IFC?

Ja. Bane NOR skriver at alle nye modellbaserte prosjekter skal leveres i IFC-format fra høsten 2023.

Hva er forskjellen på IFC og LandXML?

IFC beskriver objekter med geometri og egenskaper, for eksempel en brusøyle eller en kum. LandXML brukes mest til overflater, linjer og veglinjer, som maskinstyring og stikning bygger på. I mange anleggsprosjekter brukes begge.

Kan jeg se IFC-modeller på nettbrett ute på anlegget?

Ja, i Infrakit kan modeller, lagrede visninger og tverrprofiler ses i mobilappen, slik at anleggsleder og landmåler ser de samme dataene som kontoret.

Åpne formater som IFC gjør det mulig å bruke samme modell fra prosjektering til overlevering. Gevinsten kommer når modellen faktisk brukes på anlegget, og ikke bare leveres.

Se IFC-modellene på kartet

Se i en kort demo hvordan Infrakit kobler sammen team, maskiner og data i sanntid, på tvers av merker, systemer og prosjektfaser.

Be om en demo

Takk for søknaden din! Du hører snart tilbake fra oss.
Ilmakuva tie- ja eritasoliittymähankkeesta

Ilmainen opas

10 askelta infrahankkeiden toteuttamiseen aikataulussa ja budjetissa

Tampereen raitiotiestä Norjan E6-tiehen ja Itävallan A9-moottoritiehen: näin edelläkävijätiimit vähentävät uusintatyötä, parantavat yhteistyötä ja pitävät hankkeen hallinnassa tarjouksesta luovutukseen.

Lataa ilmainen opasEi kiitos
Flyfoto av et vei- og kryssprosjekt

Gratis veileder

10 steg for å levere infrastrukturprosjekter til rett tid og innenfor budsjettet

Fra trikken i Tampere til E6 i Norge og A9 i Østerrike: slik reduserer ledende team feil, forbedrer samarbeidet og beholder kontrollen fra anbud til overlevering.

Last ned veilederenNei takk
Aerial view of a road and interchange infrastructure project

Free guide

10 steps to deliver infrastructure projects on time and on budget

From the Tampere tram to Norway’s E6 and Austria’s A9: how leading teams reduce rework, improve collaboration and keep control from tender to handover.

Get the free guideNo thanks