BIM i anleggsprosjekter betyr at veg, bane og VA prosjekteres og bygges fra digitale modeller, og MMI (modellmodenhetsindeks) er den norske skalaen som sier hvor ferdig hvert objekt i modellen er. For entreprenøren er de viktigste nivåene MMI 400, som er godkjent produksjonsunderlag, og MMI 500, som er som bygget.
På papiret er BIM en prosjekteringsdisiplin. På anlegget er det noe annet: en modell som maskinene graver etter, som landmåleren kontrollerer mot, og som byggherren til slutt vil ha tilbake som as-built. MMI er språket som gjør det mulig å snakke om hvor langt modellen har kommet, uten å diskutere hva «ferdig» betyr.
Innhold
- Hva er MMI?
- Hvilke MMI-nivåer finnes?
- Hva er forskjellen på BIM i prosjektering og i utførelse?
- Hva betyr MMI for entreprenøren?
- Hvilke utfordringer er vanlige?
- BIM og MMI med Infrakit
- Ofte stilte spørsmål
Hva er MMI?
MMI, eller modellmodenhetsindeks, er en tallskala som beskriver hvor moden hvert objekt i en BIM-modell er, både geometrisk og i informasjonsinnhold. MEF, RIF og EBA har laget en egen veileder for samferdsel som beskriver nivåene med omforente tallkoder (MMI for samferdsel).
MMI er ikke det samme som detaljeringsnivå (LOD). LOD beskriver hvor detaljert et objekt er tegnet. MMI beskriver hvor langt objektet har kommet i prosessen: fra skisse til godkjent for bygging til innmålt som bygget. Et enkelt objekt kan være detaljert tegnet og likevel ikke godkjent.
Verdien er enkel: alle i prosjektet kan se hvilke deler av modellen de kan stole på, og hvilke som fortsatt kan endre seg.
Hvilke MMI-nivåer finnes?
Veilederen for samferdsel definerer hovednivåer fra 100 til 500, og prosjekter kan legge inn mellomnivåer ved behov. Tabellen viser hovednivåene slik de beskrives i veilederen.
| MMI | Navn | Hva det betyr | Kan entreprenøren bygge etter det? |
|---|---|---|---|
| 100 | Skisse | Ett eller flere løsningsforslag, kan endres vesentlig | Nei |
| 200 | Konsept | Løsning og konsept er valgt | Nei |
| 300 | Alle tverrfaglige volum modellert | Objektene er modellert og koordinert innen hvert fag | Nei, men nyttig for planlegging og mengder |
| 350 | Tverrfaglig koordinert | Objektene er koordinert mot tilgrensende fag | Nei, men grunnlag for å forberede produksjon |
| 400 | Produksjonsunderlag / godkjent leveranse | Godkjent for bygging, detaljert for utførelse | Ja |
| 500 | Som bygget | Objektene viser hvordan det faktisk ble bygget | Dette er det entreprenøren leverer tilbake |
Kilde: MMI for samferdsel (MEF, RIF og EBA). Prosjektets egen BIM-gjennomføringsplan kan definere nivåene mer detaljert.
Hva er forskjellen på BIM i prosjektering og i utførelse?
BIM i prosjektering handler om å bli enige om løsningen. BIM i utførelse handler om å bygge løsningen riktig og vise at den ble bygget riktig. Det er de samme modellene, men brukt til forskjellige ting av forskjellige folk.
| Tema | BIM i prosjektering | BIM i utførelse |
|---|---|---|
| Hovedbrukere | Rådgivere, prosjekterende, BIM-koordinator | Anleggsleder, oppmåling, maskinførere, kontrollører |
| Typiske MMI-nivåer | 100 til 350 | 400 og 500 |
| Hva modellen brukes til | Koordinering, kollisjonskontroll, mengder, beslutninger | Maskinstyring, utsetting, kontroll, as-built |
| Typiske verktøy | Prosjekteringsprogrammer og samhandlingsløsninger for modeller | Maskinstyring, felt-apper og plattformer som viser modell og innmålinger på kart |
| Største risiko | Uklar status på hva som er bestemt | Feil versjon i felt, og as-built som aldri blir samlet |
Statens vegvesen beskriver krav til modeller i håndbok V770 Modellgrunnlag. Hvilke krav som gjelder i ditt prosjekt, står i kontrakten og i prosjektets BIM-gjennomføringsplan.
Hva betyr MMI for entreprenøren?
For entreprenøren er MMI først og fremst et svar på ett spørsmål: kan vi bygge etter dette nå? Bare objekter på MMI 400 er godkjent produksjonsunderlag.
Se for deg en vegmodell der kryssområdet står på MMI 350 mens resten av strekningen er på 400. Maskinene kan starte på strekningen, men kryssområdet må vente på godkjenning. Uten MMI-koder i modellen må anleggsleder spørre prosjekteringen om hver del. Med MMI ser han det direkte.
På slutten snur rollen. Da er det entreprenøren som leverer, og målet er MMI 500: objekter som viser hvordan det faktisk ble bygget. Det krever at innmålingene fra hele byggeperioden finnes og kan kobles til modellen.
Einar Gladhaug i Bangs Oppmåling peker på hvorfor dette er en samhandlingsoppgave, ikke bare en modelleringsoppgave:
«Det er mange personer involvert i alle typer prosjekt, og de kommer fra ulike fagområder. Vi har geologer, byggeledere, landmålere og andre. Da trenger vi en samhandingsplattform, helst med en lav brukerterskel. Det gjør at både de som prosjekterer og de som utfører får se de samme dataene.»
Einar Gladhaug, daglig leder, Bangs Oppmåling AS (les historien)
Hvilke utfordringer er vanlige?
De vanligste utfordringene med BIM i anleggsprosjekter handler om overgangen mellom prosjektering og utførelse, ikke om selve modelleringen.
- MMI-koder mangler eller er ikke oppdatert, så ingen vet hva som er godkjent.
- Modellene ligger i et samhandlingsverktøy som anleggsfolk ikke bruker.
- Endringer kommuniseres på e-post, mens maskinene fortsatt har forrige versjon.
- As-built bygges i etterkant fra tegninger i stedet for fra innmålinger.
- Terskelen for å bruke modellene i felt er for høy for formenn og fagarbeidere.
BIM og MMI med Infrakit
Infrakit er relevant i utførelsesfasen, der modeller på MMI 400 skal ut til felt og maskiner, og der innmålingene skal samles mot MMI 500.
Infrakit er en kartbasert plattform for prosjektstyring i infrastrukturprosjekter. Den kobler sammen team, maskiner og data i sanntid, på tvers av merker, systemer og prosjektfaser. Tegninger, modeller, fremdriftsplaner og dokumentasjon samles på ett felles, levende kart. Slik unngår du omarbeid og leverer raskere. Som en åpen plattform fungerer Infrakit med Trimble, Leica og Topcon.
I tabellen over hører Infrakit hjemme i kolonnen for utførelse: modellene vises på kartet sammen med innmålinger og bilder, for alle roller. Infrakit er ikke et prosjekteringsverktøy og erstatter ikke modellering eller koordinering i prosjekteringsfasen. Les mer om Infrakit Office og hvordan byggherrer følger prosjektet.
Ofte stilte spørsmål
Hva står MMI for?
MMI står for modellmodenhetsindeks. Det er en norsk tallskala som beskriver hvor moden hvert objekt i en BIM-modell er, fra skisse (100) til som bygget (500).
Hva er MMI 400?
MMI 400 betyr produksjonsunderlag eller godkjent leveranse: objektet er godkjent for bygging og detaljert for utførelse. Det er nivået entreprenøren kan bygge etter.
Hva er MMI 500?
MMI 500 betyr som bygget: objektet viser hvordan det faktisk ble bygget, basert på innmålinger. Det er det entreprenøren leverer tilbake til byggherren. Se også FDV- og sluttdokumentasjon i anleggsprosjekter.
Er MMI det samme som LOD?
Nei, MMI er ikke det samme som LOD. LOD beskriver detaljeringsnivået i geometrien, mens MMI beskriver hvor langt objektet har kommet i prosessen, inkludert om det er godkjent.
Hvem bestemmer MMI-nivåene i et prosjekt?
Byggherren bestemmer krav til MMI-nivåer i kontrakten og i BIM-gjennomføringsplanen, ofte med utgangspunkt i bransjens veileder. Prosjekterende setter MMI på objektene de leverer.
Hvordan brukes BIM-modellen i maskinstyring?
BIM-modellen brukes i maskinstyring ved at terrengmodeller og linjer på MMI 400 eksporteres til maskinene, som graver eller planerer etter dem. Les mer i artikkelen om maskinstyring med flere merker.
Hva er modellbasert bygging?
Modellbasert bygging betyr at modellen, ikke tegningen, er grunnlaget for utførelsen. Hva som er kontraktsgrunnlag, står i kontrakten. Arbeidsformen stiller krav til at alle i felt har tilgang til gjeldende modell og at endringer når ut samme dag.
MMI-tallet på et objekt er et løfte fra prosjekteringen. MMI 500 er entreprenørens svar. Mellom de to ligger hele byggeperioden.
Ta modellene med ut på anlegget
Se i en kort demo hvordan Infrakit kobler sammen team, maskiner og data i sanntid, på tvers av merker, systemer og prosjektfaser.