Massetransport og masseberegning på anlegg: fra modell til lass

Massetransport og masseberegning på anlegg handler om å vite hvor mye masse som skal flyttes, hvor den skal, og hvor mye som faktisk er kjørt. Masseberegningen gir planen fra modellene, mens registrering av lass og innmålinger viser hva som har skjedd, og forskjellen mellom de to er det du styrer etter.

På et vegprosjekt kan massetransport være den største enkeltposten i budsjettet og den vanskeligste å følge opp. Lastebilene kjører hele dagen, flere underentreprenører er involvert, og telling på papir eller i regneark henger ofte en uke etter. Når tallene endelig er samlet, er det for sent å flytte en bil fra ett masseuttak til et annet.

Innhold

• Hva er masseberegning og mengdeberegning?
• Hvorfor er massebalanse så viktig?
• Hvordan beregnes masser på anlegg?
• Hvordan følger du opp massetransport?
• Hva med overskuddsmasser?
• Massetransport med Infrakit
• Ofte stilte spørsmål

Hva er masseberegning og mengdeberegning?

Masseberegning er beregning av volumer av jord, stein og andre masser som skal graves ut, flyttes eller fylles inn, basert på differansen mellom to terrengflater, for eksempel eksisterende terreng og prosjektert modell. Mengdeberegning er det bredere begrepet for alle mengder i et prosjekt, også meter rør, antall kummer og kvadratmeter asfalt.

Masseberegning er ikke det samme som massetransport. Beregningen sier hvor mye som skal flyttes. Transporten er den faktiske kjøringen, lass for lass. Mellom dem ligger det som avgjør økonomien: planlegging av hvor massene skal, og oppfølging av om de kom dit.

Hvorfor er massebalanse så viktig?

Massebalanse er viktig fordi hver kubikkmeter som kjøres unødvendig langt, eller kjøres ut og senere inn igjen, koster drivstoff, tid og utslipp. Et prosjekt med god massebalanse bruker egne masser der de passer og kjører kortest mulig.

Massebalansen er et regnestykke over hele prosjektet: overskudd av sprengstein i ett parti kan bli fyllmasse i et annet. Planen lages tidlig, men den holder bare hvis den følges opp. Forskyves rekkefølgen på arbeidet, må massene ofte mellomlagres, og da forsvinner gevinsten.

Hvordan beregnes masser på anlegg?

Masser beregnes som differansen mellom to flater. Hvilke flater du har, avgjør metoden. Tabellen sammenligner de vanligste kildene til grunnlag.

Den beste kontrollen kombinerer to kilder: lass som viser hva som er kjørt, og flater som viser hva som er flyttet. Stemmer de ikke, er det noe å undersøke.

Hvordan følger du opp massetransport?

Massetransport følges best opp med registrering per lass: hvor lasset ble lastet, hvor det ble tippet, hvilken fraksjon det var og når det skjedde. Med de fire opplysningene kan du sammenligne transporten med massebalansen hver dag.

Se for deg et prosjekt med fire lastebiler og tre tippsteder. Formannen teller lass på en lapp, sjåførene fører egne lister, og masseuttaket fakturerer etter sin vekt. Ved månedsslutt stemmer ingen av tallene. Med registrering per lass og geografiske soner rundt laste- og tippsteder blir tellingen automatisk, og avvikene synlige samme dag.

Eirik Frimannslund, oppmålingsleder i Peab på E6 Moelvkrysset, beskriver hvordan teamet fulgte opp transporten:

“Da kan vi se i sanntid hvor mye og hvilken fraksjon som er kjørt. Med geofence blir statistikken slik vi ønsker at den skal være.”

Eirik Frimannslund, oppmålingsleder, Peab (les hele historien om E6 Moelvkrysset)

Tabellen viser hva du bør registrere og hvorfor.

Hva med overskuddsmasser?

Overskuddsmasser er masser prosjektet ikke kan bruke selv, og håndteringen av dem har både miljøkrav og kostnader knyttet til seg. Rene jord- og steinmasser kan ofte gjenbrukes, mens forurensede masser må leveres til godkjent mottak.

Miljødirektoratet har ledet et tverretatlig arbeid for en forsvarlig og mer ressurseffektiv håndtering av rene jord- og steinmasser (Miljødirektoratet: bedre håndtering av jord- og steinmasser). For den enkelte entreprenør betyr det i praksis at du må kunne dokumentere hvor massene kom fra og hvor de ble levert. Lassregistrering med fraksjon og sted er det samme grunnlaget som du trenger for økonomien.

Typiske feil i massehåndtering

• Massebalansen lages i prosjekteringen og oppdateres aldri etter at rekkefølgen endres.
• Lass telles på papir og legges inn i regneark en gang i uken.
• Volum per lass brukes som fasit uten kontroll mot innmålte flater.
• Fraksjon registreres ikke, så det er uklart hva som ligger hvor.
• Mellomlagre vokser fordi ingen ser at massene burde gått direkte til fylling.

Massetransport med Infrakit

Infrakit er relevant når du vil følge massetransport og utførte volumer på samme kart som modellene, i stedet for i separate lister.

Infrakit er en kartbasert plattform for prosjektstyring i infrastrukturprosjekter. Den kobler sammen team, maskiner og data i sanntid, på tvers av merker, systemer og prosjektfaser. Tegninger, modeller, fremdriftsplaner og dokumentasjon samles på ett felles, levende kart. Slik unngår du omarbeid og leverer raskere. Som en åpen plattform fungerer Infrakit med Trimble, Leica og Topcon.

I oppfølgingen over hører Infrakit hjemme der lass, innmålinger og modeller møtes, slik at anleggsleder og formann ser det samme bildet. Plattformen erstatter ikke vekt og fakturagrunnlag fra masseuttak eller mottak, og den gjør ikke selve massedisponeringsplanen for deg. Les mer om Infrakit Truck og Infrakit Office.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan regner man ut masser?

Masser regnes ut som volumet mellom to flater, for eksempel eksisterende terreng og prosjektert modell, eller to innmålinger av samme område på ulike tidspunkt. For store flater gir drone eller maskindata et raskere grunnlag enn punktvis innmåling.

Hva er forskjellen på masseberegning og mengdeberegning?

Masseberegning gjelder volumer av jord, stein og andre masser, mens mengdeberegning omfatter alle mengder i prosjektet, som meter rør, antall kummer og areal asfalt.

Hvordan teller man lass på en effektiv måte?

Lass telles mest effektivt med automatisk registrering per lass, med laste- og tippsted, fraksjon og tidspunkt. Geografiske soner rundt laste- og tippsteder gjør at registreringen skjer uten at sjåføren må føre lister.

Hva er massebalanse?

Massebalanse er forholdet mellom masser som tas ut og masser som trengs til fylling i et prosjekt. God massebalanse betyr at egne masser brukes der de passer, og at transporten blir kortest mulig.

Hvordan dokumenterer vi overskuddsmasser?

Overskuddsmasser dokumenteres med opprinnelse, fraksjon, mengde og mottak for hvert lass. Forurensede masser skal leveres til godkjent mottak. Sjekk kravene hos Miljødirektoratet og i reguleringsplanen.

Kan drone brukes til masseberegning?

Ja, drone brukes ofte til masseberegning av ranker og større flater. Usikkerheten øker med vegetasjon og vann. Les mer i artikkelen om drone og ortofoto på anleggsplassen.

Fire biler, tre tippsteder og en lapp i lomma til formannen holder ikke på et moderne anlegg. Når hvert lass registreres der det skjer, blir massebalansen noe du styrer etter i dag, ikke noe du forklarer i etterkant.