FDV-dokumentasjon i anleggsprosjekter er dokumentasjonen byggherren trenger for å forvalte, drifte og vedlikeholde anlegget etter overlevering, og sluttdokumentasjonen er pakken som leveres når prosjektet er ferdig. På anlegg er kjernen i begge det samme: hva som faktisk er bygget, hvor det ligger, og hva det er laget av.
Mye av det som skrives om FDV handler om bygg: tekniske anlegg, ventilasjon og driftsinstrukser for heiser. På veg, VA, bane og kabelanlegg ser behovet annerledes ut. Her er det posisjonen til en ledning, høyden på en kum og oppbyggingen av en vegkropp som avgjør om eieren kan drifte anlegget i 30 år.
Innhold
- Hva er FDV-dokumentasjon?
- Hva sier regelverket?
- Hva skiller FDV på anlegg fra FDV på bygg?
- Hva bør sluttdokumentasjonen inneholde?
- Hvorfor bør as-built samles underveis?
- Typiske feil
- FDV- og sluttdokumentasjon med Infrakit
- Ofte stilte spørsmål
Hva er FDV-dokumentasjon?
FDV-dokumentasjon er dokumentasjonen for forvaltning, drift og vedlikehold av et byggverk eller anlegg, og den skal vise hvordan anlegget skal settes i drift, driftes og vedlikeholdes på en forsvarlig måte. FDV står for forvaltning, drift og vedlikehold.
FDV-dokumentasjon er ikke det samme som sluttdokumentasjon. Sluttdokumentasjonen er hele leveransen ved overlevering: kontroller, avvik, innmålinger, produktdokumentasjon og FDV. FDV er den delen eieren bruker etterpå. Sluttdokumentasjonen beviser at du bygget riktig. FDV hjelper eieren å holde det i stand.
På anlegg er as-built (som bygget-dokumentasjon) ryggraden i begge. Uten riktig posisjon og høyde på det som ligger i bakken, blir resten av FDV-permen vanskelig å bruke.
Hva sier regelverket?
For tiltak etter plan- og bygningsloven krever byggteknisk forskrift (TEK17) § 4-1 at ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende leverer dokumentasjonen som trengs for forvaltning, drift og vedlikehold, innenfor sitt ansvarsområde.
Ifølge Direktoratet for byggkvalitet skal dokumentasjonen gi grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverket, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på en tilfredsstillende måte. Veiledningen sier også at ansvarlig søker skal påse at dokumentasjonen samordnes og overleveres til eier mot kvittering, og at tilstrekkelig dokumentasjon skal foreligge ved ferdigattest.
Mange vegprosjekter, baneprosjekter og kommunale VA-anlegg har i tillegg egne krav fra byggherren i kontrakten. Det er kontrakten som avgjør format, innhold og frister. Les den før oppstart, ikke ved overlevering.
Hva skiller FDV på anlegg fra FDV på bygg?
Forskjellen mellom FDV på anlegg og på bygg er at anlegget for det meste ligger i bakken, strekker seg over kilometer og blir driftet i flere tiår av en eier som ikke var med da det ble bygget.
| Tema | Bygg | Anlegg (veg, VA, bane, kabel) |
|---|---|---|
| Hva eieren trenger mest | Produktdatablad, driftsinstrukser, garantier | Posisjon og høyde på ledninger, kummer og konstruksjoner, oppbygging av lag |
| Hvor dataene oppstår | Hos leverandører og fag | I grøfta, i maskinen og hos oppmåling, ofte før noe dekkes til |
| Hva som ikke kan hentes inn senere | Lite, det meste kan inspiseres | Alt som er gjenfylt: ledninger, masser og konstruksjoner under bakken |
| Typisk format | Dokumenter og tegninger per system | Koordinatfestede data, modeller (MMI 500), bilder og protokoller |
Den viktigste raden er den tredje. På anlegg kan du ikke gå tilbake og måle inn en ledning som ligger under en ferdig asfaltert veg.
Hva bør sluttdokumentasjonen inneholde?
Innholdet styres av kontrakten, men en sluttdokumentasjon for et anleggsprosjekt inneholder som regel de samme hoveddelene. Bruk tabellen som en sjekkliste ved oppstart.
| Del | Hva den viser | Når den bør samles |
|---|---|---|
| As-built / som bygget | Innmålt posisjon og høyde på det som er bygget, gjerne som modell på MMI 500 | Fortløpende, før gjenfylling |
| Kontroller og sjekklister | At arbeidet er kontrollert mot krav, med signatur og dato | Når kontrollen gjøres |
| Avvik og lukking | Hva som gikk galt, og hvordan det ble rettet | Fra avviket oppstår til det er lukket |
| Bilder | Tilstand før tildekking, stedfestet og datert | Hver gang noe dekkes til |
| Produktdokumentasjon | Rør, kummer, armatur, kabler og andre komponenter som er brukt | Ved bestilling eller mottak |
| FDV-instrukser | Drift og vedlikehold av pumper, ventiler, signalanlegg og lignende | Før overlevering |
Hvorfor bør as-built samles underveis?
As-built bør samles underveis fordi det meste av et anlegg blir utilgjengelig så snart det er dekket til. Det som ikke er målt inn og fotografert før gjenfylling, må rekonstrueres fra minne, notater eller graving.
Se for deg en VA-entreprise der innmålingene samles i en mappe hos oppmåling og bildene ligger på mobilene til fem fagarbeidere. Ved overlevering mangler høyder på tre kummer, og to bilder har ingen posisjon. Ingen kan måle kummene på nytt uten å grave. Det er her sluttdokumentasjonen blir dyr.
Når hver innmåling og hvert bilde lagres med posisjon samme dag, blir sluttdokumentasjonen et uttrekk i stedet for et prosjekt. Kort sagt: dokumenter mens grøfta er åpen.
Einar Gladhaug i Bangs Oppmåling beskriver hva kundene etterspør når dataene skal leveres:
«Vi måtte ha en leveranseplattform hvor kundene selv kunne se dataene og sjekke at de hadde fått alt som var bestilt. Det var ikke behov for tunge programmer, men et som kunne vise enkle innmålinger og 3D-modeller».
Einar Gladhaug, daglig leder, Bangs Oppmåling AS (les historien)
Typiske feil med FDV og sluttdokumentasjon
De fleste feil oppstår fordi dokumentasjonen behandles som en oppgave på slutten av prosjektet, ikke som en del av produksjonen.
- Kravene i kontrakten leses først ved overlevering.
- Innmålinger mangler fordi grøfta ble fylt før noen målte.
- Bilder uten posisjon og dato kan ikke kobles til et sted i anlegget.
- As-built-modellen bygges i etterkant fra tegninger i stedet for fra innmålinger.
- Avvik er lukket i praksis, men ikke dokumentert som lukket.
- Eieren får en stor PDF-perm i stedet for data som kan brukes i drift.
FDV- og sluttdokumentasjon med Infrakit
Infrakit er relevant når du vil samle innmålinger, bilder og modeller fortløpende på ett sted, slik at sluttdokumentasjonen bygges mens prosjektet pågår.
Infrakit er en kartbasert plattform for prosjektstyring i infrastrukturprosjekter. Den kobler sammen team, maskiner og data i sanntid, på tvers av merker, systemer og prosjektfaser. Tegninger, modeller, fremdriftsplaner og dokumentasjon samles på ett felles, levende kart. Slik unngår du omarbeid og leverer raskere. Som en åpen plattform fungerer Infrakit med Trimble, Leica og Topcon.
I arbeidsflyten over er Infrakit det felles stedet der dokumentasjonen fra felt havner med posisjon, og der byggherren kan følge med underveis. Plattformen erstatter ikke byggherrens FDV-system eller kravene i kontrakten. Den sørger for at grunnlaget finnes når det skal overleveres. Les mer om hvordan byggherrer og entreprenører bruker Infrakit.
Ofte stilte spørsmål
Hva står FDV for?
FDV står for forvaltning, drift og vedlikehold. FDV-dokumentasjon er dokumentasjonen eieren trenger for å forvalte, drifte og vedlikeholde byggverket eller anlegget etter overlevering.
Er FDV-dokumentasjon lovpålagt?
For tiltak etter plan- og bygningsloven er FDV-dokumentasjon et krav i TEK17 § 4-1. Kravet faller bort der slik dokumentasjon åpenbart er overflødig. For mange anleggsprosjekter stiller byggherren i tillegg egne krav i kontrakten.
Hva er forskjellen på FDV-dokumentasjon og sluttdokumentasjon?
Sluttdokumentasjon er hele leveransen ved overlevering, mens FDV-dokumentasjon er den delen eieren bruker i driftsfasen. Sluttdokumentasjonen omfatter også kontroller, avvik og as-built.
Hva er as-built?
As-built, eller som bygget-dokumentasjon, viser hvordan anlegget faktisk ble bygget, med innmålt posisjon og høyde. I modellbaserte prosjekter tilsvarer det ofte MMI 500. Les mer i artikkelen om BIM og MMI i anleggsprosjekter.
Hvem er ansvarlig for FDV-dokumentasjonen?
Etter TEK17 § 4-1 skal ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende levere dokumentasjonen innenfor sitt ansvarsområde, og ansvarlig søker skal påse at den samordnes og overleveres til eier. Kontrakten kan fordele ansvaret mer detaljert.
Når bør vi begynne med sluttdokumentasjonen?
Du bør begynne med sluttdokumentasjonen ved oppstart. Les kravene i kontrakten, avtal format med byggherren og samle innmålinger og bilder fortløpende, særlig før noe dekkes til.
Hvordan dokumenterer vi ledninger før gjenfylling?
Du dokumenterer ledninger før gjenfylling ved å måle dem inn med posisjon og høyde og ta stedfestede bilder. Det kan gjøres av landmåler eller av fagarbeidere med GNSS-rover. Se landmåling og stikning med nettbrett.
FDV-permen er det byggherren får. Innmålingen i den åpne grøfta er det som avgjør om permen er sann.
Bygg sluttdokumentasjonen mens prosjektet pågår
Se i en kort demo hvordan Infrakit kobler sammen team, maskiner og data i sanntid, på tvers av merker, systemer og prosjektfaser.