Landmåling og stikning med nettbrett betyr at fagfolk på anlegget kan hente ut punkter, linjer og modeller og måle inn selv med en GNSS-rover og en app, i stedet for å vente på at stikkeren kommer. Landmåleren beholder ansvaret for grunnlag og kontroll, men slipper å være flaskehalsen for hver eneste pinne.
På mange anlegg er køen til stikkeren en av de mest kjente forsinkelsene. Grunnarbeideren trenger en høyde på en kum, formannen vil vite hvor en ledning ligger, og alle venter på den samme personen. Med enkle innmålingsverktøy i felt flytter mye av dette arbeidet seg til de som står der jobben skal gjøres.
Innhold
- Hva er landmåling og stikning på anlegg?
- Hvorfor venter anlegget på stikkeren?
- Hva endrer seg med nettbrett og GNSS?
- Hvem gjør hva?
- Hvor går grensene?
- Landmåling og innmåling med Infrakit
- Ofte stilte spørsmål
Hva er landmåling og stikning på anlegg?
Landmåling på anlegg er måling og avsetting av punkter, linjer og høyder i prosjektets koordinatsystem, slik at det som bygges havner der prosjekteringen har bestemt. Stikning er den delen av landmålingen som setter ut posisjoner i terrenget før arbeidet starter, mens innmåling registrerer hva som faktisk er bygget.
Stikning er ikke det samme som kontroll. Stikning sier hvor noe skal være. Kontrollen etterpå sier om det ble der. Begge trengs, og begge bruker det samme grunnlaget: fastmerker, koordinatsystem og en gjeldende modell.
På et moderne anlegg gjør stikkeren ofte mindre fysisk stikking enn før, fordi maskiner med 3D maskinstyring graver direkte etter modellen. Det som gjenstår, er punktene maskinene ikke dekker: kummer, ledninger, kantstein, fundamenter og kontroll av lag.
Hvorfor venter anlegget på stikkeren?
Anlegget venter på stikkeren fordi én person sitter på både utstyret, grunnlaget og kompetansen, mens behovet for punkter oppstår mange steder samtidig.
Se for deg en vanlig formiddag på et VA-anlegg. Rørleggeren trenger høyde på en kum før han kan koble på. En maskinfører vil vite hvor en eksisterende kabel krysser grøfta. Byggherrens kontrollør ber om innmåling av en ledning før grøfta lukkes. Tre forespørsler, én stikker, og maskinene står mens de venter.
Mari Træen, stikningsleder i Romarheim, beskriver hva som endrer seg når andre kan hente ut informasjonen selv:
«Den største fordelen for meg som stikningsleder er at andre i prosjektet nå kan hente ut informasjon og få innsikt selv, uten å være avhengig av min hjelp i like stor grad. Det sparer meg for tid, reduserer misforståelser og gjør samhandlingen i prosjektet enklere.»
Mari Træen, stikningsleder, Romarheim AS (les intervjuet)
Hva endrer seg med nettbrett og GNSS?
Med en GNSS-rover koblet til et nettbrett eller en mobil kan fagarbeidere selv finne et punkt, se en linje på kartet og måle inn det de har bygget. Utstyret har blitt enklere, og presisjonen fra en RTK-korrigert GNSS-mottaker er god nok til mye av den daglige stikningen i åpent terreng.
Tabellen sammenligner tradisjonell stikning med innmåling i felt via nettbrett.
| Oppgave | Tradisjonelt (stikker med instrument) | Fagarbeider med nettbrett og GNSS-rover |
|---|---|---|
| Finne en høyde eller et punkt | Bestilles hos stikker, settes ut med pinne og merking | Hentes direkte i felt fra gjeldende modell |
| Måle inn en ledning før gjenfylling | Grøfta holdes åpen til stikkeren kommer | Måles inn av de som legger ledningen, og grøfta kan fylles |
| Kontroll av lag og toleranser | Landmåler | Fortsatt landmåler, med bedre data å kontrollere mot |
| Etablering av fastmerker og koordinatsystem | Landmåler | Landmåler, ingen endring |
| Dokumentasjon av innmålt resultat | Samles og bearbeides av landmåler i etterkant | Lagres fortløpende med posisjon, og kan kontrolleres samme dag |
Poenget er ikke å fjerne landmåleren. Poenget er å flytte de enkle oppgavene dit de oppstår.
Hvem gjør hva?
Når flere kan måle, må det være tydelig hvem som eier grunnlaget og hvem som bare bruker det. Uten den avklaringen får du flere sannheter i stedet for raskere arbeid.
| Rolle | Eier | Gjør i felt |
|---|---|---|
| Stikningsleder / oppmålingsleder | Fastmerker, koordinatsystem, modeller og kontrollrutiner | Kontroll, kompliserte utsettinger, kalibrering av maskiner |
| Anleggsleder og formann | Prioriteringer og hva som skal dokumenteres | Følger fremdrift og ser status uten å bestille målinger |
| Fagarbeider (rør, kabel, grunnarbeid) | Eget utført arbeid | Henter ut punkter og høyder, måler inn ledninger og kummer |
| Byggherre / kontrollør | Krav til dokumentasjon | Ser innmålt resultat underveis i stedet for å vente på sluttrapport |
Hvor går grensene?
Innmåling med nettbrett er ikke et svar på alt. Det passer for de mange enkle målingene, men ikke for alt som krever høy presisjon eller formell kontroll.
- Satellittdekning. I tunneler, dype skjæringer og tett bebyggelse blir GNSS ustabil. Der trengs totalstasjon og landmåler.
- Toleransekrav. Når kontrakten krever millimeterpresisjon, for eksempel ved fundamenter eller bane, er det landmålerens instrument som gjelder.
- Opplæring. Fagarbeidere må forstå hva de måler og hvorfor. En feil innmåling som ser riktig ut, er verre enn ingen innmåling.
- Kontrollrutine. Noen må fortsatt gå gjennom innmålingene. Det er stikningslederens viktigste nye oppgave.
Grensen er enkel å formulere: fagarbeideren registrerer, landmåleren godkjenner.
Landmåling og innmåling med Infrakit
Infrakit passer når du vil at punkter, modeller og innmålinger skal være tilgjengelige for alle i prosjektet, ikke bare for oppmåling.
Infrakit er en kartbasert plattform for prosjektstyring i infrastrukturprosjekter. Den kobler sammen team, maskiner og data i sanntid, på tvers av merker, systemer og prosjektfaser. Tegninger, modeller, fremdriftsplaner og dokumentasjon samles på ett felles, levende kart. Slik unngår du omarbeid og leverer raskere. Som en åpen plattform fungerer Infrakit med Trimble, Leica og Topcon.
I rollefordelingen over er Infrakit stedet der stikningslederen publiserer grunnlaget og der innmålingene fra felt havner, slik at kontrollen kan skje samme dag. Plattformen erstatter ikke landmålerens instrument eller ansvaret for fastmerker og kontroll. Les mer om Infrakit Survey og Infrakit Field.
Ofte stilte spørsmål
Hva gjør en stikker på et anlegg?
En stikker setter ut punkter, linjer og høyder i terrenget slik at arbeidet bygges riktig, og måler inn det som er utført. På større prosjekter leder en stikningsleder eller oppmålingsleder arbeidet og har ansvaret for grunnlag og kontroll.
Er GNSS nøyaktig nok til stikning?
RTK-korrigert GNSS er nøyaktig nok til mye av den daglige stikningen og innmålingen i åpent terreng. Ved strenge toleransekrav, dårlig satellittdekning eller formell kontroll bør du bruke totalstasjon. Kontrakten og prosjektets toleransekrav avgjør.
Kan fagarbeidere måle inn selv?
Ja, fagarbeidere kan måle inn selv når de har riktig utstyr, opplæring og en tydelig rutine for kontroll. Landmåleren bør fortsatt eie grunnlaget og godkjenne innmålingene som går inn i dokumentasjonen.
Hva er forskjellen på stikning og innmåling?
Stikning setter ut hvor noe skal bygges, mens innmåling registrerer hvor det faktisk ble bygget. Innmålingene blir grunnlaget for kontroll og for sluttdokumentasjon og as-built.
Trengs landmåler når maskinene har 3D maskinstyring?
Ja, landmåler trengs også med 3D maskinstyring. Maskinene graver etter modellen, men noen må klargjøre modellene, kontrollere maskinene og måle inn det maskinene ikke dekker. Se artikkelen om maskinstyring med flere merker.
Hvordan unngår vi at innmålinger blir liggende på et nettbrett?
Du unngår at innmålinger blir liggende lokalt ved å bruke en løsning som lagrer dem fortløpende på et felles sted, koblet til prosjektets koordinatsystem og modeller. Avtal også hvem som kontrollerer dem, og hvor ofte.
Tre forespørsler og én stikker er en flaskehals. Tre fagarbeidere som kan hente ut og måle inn selv, og én stikningsleder som kontrollerer, er en arbeidsflyt.
Gi alle i prosjektet tilgang til innmålingene
Se i en kort demo hvordan Infrakit kobler sammen team, maskiner og data i sanntid, på tvers av merker, systemer og prosjektfaser.