Maskinstyring på anlegg med flere merker fungerer best når alle maskiner henter modeller fra én felles kilde og leverer tilbake til samme sted. Da slipper oppmålingsleder å publisere den samme modellen i flere portaler, og alle i prosjektet ser hvilken versjon maskinene faktisk graver etter.
De fleste anleggsentreprenører i Norge har en blandet maskinpark. Gravemaskinen fra én leverandør har maskinstyring fra et annet merke, og innleide maskiner kommer med sitt eget system. Det fungerer på hver maskin. Utfordringen ligger mellom maskinene: modeller, versjoner og innmålinger spres på flere steder.
Innhold
- Hva er maskinstyring?
- 2D eller 3D maskinstyring: hva er forskjellen?
- Hvorfor blir flere merker et problem?
- Slik ser en god arbeidsflyt for modeller ut
- Hva bør du kreve av en løsning?
- Maskinstyring med Infrakit
- Ofte stilte spørsmål
Hva er maskinstyring?
Maskinstyring er et system i anleggsmaskinen som viser eller styrer redskapets posisjon mot en digital modell, slik at føreren graver, planerer eller legger ut masser til riktig høyde og linje uten stikker og snor. Systemet består av posisjonering (GNSS eller totalstasjon), sensorer på maskin og redskap, en skjerm i kabinen og en terrengmodell eller linjer å styre etter.
Maskinstyring er ikke det samme som maskinkontroll i betydningen automatisk styring av hydraulikken. Mange systemer har begge deler, men kjernen er den samme: maskinen vet hvor skuffa er, og modellen sier hvor den skal være. Forskjellen mellom de to er føreren. Med veiledning ser føreren avviket på skjermen. Med automatikk korrigerer systemet selv.
Verdien kommer fra én enkel sløyfe: riktig modell inn, riktig utført arbeid ut, og innmålt resultat tilbake til prosjektet. Brytes sløyfa ett sted, graver maskinen etter feil grunnlag.
2D eller 3D maskinstyring: hva er forskjellen?
2D-systemer styrer etter en referanse som et fall eller en høyde fra en laser, mens 3D-systemer bruker posisjon i terrenget og en fullstendig modell. Valget avhenger av jobben, ikke bare av pris.
Tabellen viser hvor de to typene passer og hvor de kommer til kort.
| Type | Hva den gjør | Passer til | Hva den ikke gjør |
|---|---|---|---|
| 2D maskinstyring | Viser dybde og fall mot en referanse, for eksempel en roterende laser | Grøfter med jevnt fall, planering av enkle flater, mindre jobber | Kjenner ikke maskinens posisjon i prosjektets koordinatsystem, og kan ikke følge en vegmodell med kurver og overhøyde |
| 3D maskinstyring (GNSS) | Beregner skuffens posisjon med satellittmottakere og sammenligner med en 3D-modell | Veg, bane, VA og store masseflyttinger i åpent terreng | Trenger god satellittdekning og en oppdatert modell, ellers blir presisjonen feil |
| 3D maskinstyring (totalstasjon) | Posisjonerer maskinen med en robotisert totalstasjon | Tunneler, bygater og steder med dårlig GNSS, eller der kravet til høydepresisjon er strengt | Krever fri sikt mellom instrument og maskin og mer oppfølging fra oppmåling |
På et typisk vegprosjekt ender de fleste med 3D. Da blir modellene selve arbeidsordren.
Hvorfor blir flere merker et problem?
Flere merker på maskinparken er sjelden problemet i seg selv. Problemet er at hvert system ofte har sin egen portal for å sende modeller ut og hente data inn.
Tenk deg et vegprosjekt med ti maskiner fra tre leverandører. Prosjekteringen sender en revidert modell for en kryssløsning. Oppmålingsleder må nå laste den opp tre steder, sjekke at alle maskiner har fått den, og passe på at gammel versjon er fjernet. En maskin som står på verksted den dagen, får den neste uke. Ingen merker det før noen graver etter feil høyde.
Eirik Frimannslund, oppmålingsleder i Peab på E6 Moelvkrysset, beskriver det slik:
“Før brukte vi flere programmer med ulike portaler. Det gjorde at vi måtte publisere modellene flere ganger. I Infrakit er alt samlet.”
Eirik Frimannslund, oppmålingsleder, Peab (les hele historien om E6 Moelvkrysset)
Konsekvensen er ikke bare tidsbruk. Det er risiko for at to maskiner jobber etter hver sin versjon av den samme modellen.
Slik ser en god arbeidsflyt for modeller ut
En god arbeidsflyt for maskinstyring har ett sted der modellene publiseres, én tydelig gjeldende versjon og en vei tilbake for innmålt resultat. Resten er detaljer.
Slik ser det ut i praksis, fra modell til kontroll:
- Modellgrunnlaget kommer inn. Prosjekteringen leverer terrengmodeller, linjer og eventuelt LandXML. Statens vegvesen beskriver krav til modellgrunnlag i håndbok V770 Modellgrunnlag.
- Oppmåling klargjør. Modellen kontrolleres, deles opp i arbeidsområder og navngis slik at føreren ser hva som gjelder.
- Publisering til maskinene. Én publisering, og alle maskiner som trenger modellen får den, uansett merke.
- Arbeid og innmåling. Maskinene logger hva som er gravd eller lagt ut, og oppmåling måler inn der det kreves.
- Kontroll mot modell. Innmålt resultat sammenlignes med modellen, og avvik følges opp før neste lag legges.
Det siste steget er det som oftest forsvinner. Uten det vet du hva maskinene skulle gjøre, men ikke hva de faktisk gjorde.
Hva bør du kreve av en løsning?
Den viktigste egenskapen er ikke antall funksjoner, men at løsningen fungerer på tvers av de merkene du faktisk har i maskinparken. Tabellen er en sjekkliste du kan bruke når du vurderer verktøy.
| Krav | Hvorfor det betyr noe | Spørsmål å stille leverandøren |
|---|---|---|
| Støtte for merkene du bruker | En løsning som bare dekker ett merke, gir deg én portal til å vedlikeholde i tillegg | Hvilke maskinstyringssystemer kan dere sende modeller til i dag? |
| Én gjeldende versjon | Feil modellversjon gir omarbeid som ofte oppdages for sent | Hvordan ser jeg hvilken versjon hver maskin har? |
| Data tilbake fra maskinene | Innmålinger og loggførte punkter er grunnlaget for kontroll og sluttdokumentasjon | Hvor havner det maskinene måler, og hvem kan se det? |
| Tilgang for flere roller | Anleggsleder, formann og byggherre trenger å se status uten å be oppmåling om hjelp | Kan andre enn oppmåling se modeller og fremdrift, også på mobil? |
| Åpne formater | Prosjekteringen leverer i ulike formater, og du vil ikke låses til ett verktøy | Hvilke filformater leser og eksporterer dere? |
Typiske feil med maskinstyring på anlegg
De fleste feil handler om grunnlaget, ikke om maskinene. Her er de vi ser oftest beskrevet av oppmålere og anleggsledere:
- Revidert modell sendes til noen maskiner, men ikke alle.
- Modellen er ikke kontrollert mot fastmerker og eksisterende terreng før publisering.
- Navngivingen er uklar, så føreren velger feil fil.
- Innmålt resultat blir liggende i maskinen eller i en portal ingen andre åpner.
- Byggherren får sluttdokumentasjonen samlet først når prosjektet er ferdig, i stedet for underveis.
Alle fem har samme løsning: én kilde for modeller og ett sted der resultatet havner.
Maskinstyring med Infrakit
Infrakit er relevant når du har maskiner fra flere merker og vil at modellene, versjonene og innmålingene skal ligge på ett sted i stedet for i flere portaler.
Infrakit er en kartbasert plattform for prosjektstyring i infrastrukturprosjekter. Den kobler sammen team, maskiner og data i sanntid, på tvers av merker, systemer og prosjektfaser. Tegninger, modeller, fremdriftsplaner og dokumentasjon samles på ett felles, levende kart. Slik unngår du omarbeid og leverer raskere. Som en åpen plattform fungerer Infrakit med Trimble, Leica og Topcon.
I arbeidsflyten over hører Infrakit hjemme mellom prosjektering og maskin: der modellene publiseres, og der innmålt resultat samles og sammenlignes med modellen. Infrakit erstatter ikke maskinstyringssystemet i kabinen eller prosjekteringsverktøyet. Det er laget som holder dem i takt.
Les mer om Infrakit Office og hvordan anleggsentreprenører bruker plattformen.
Ofte stilte spørsmål
Hva koster maskinstyring på en gravemaskin?
Prisen på maskinstyring avhenger av om du velger 2D eller 3D, posisjonering med GNSS eller totalstasjon, og om systemet har automatikk. Be om tilbud fra flere leverandører med samme spesifikasjon, og ta med kostnaden for modellhåndtering og opplæring, ikke bare utstyret.
Kan maskiner fra ulike merker jobbe etter samme modell?
Ja, maskiner fra ulike merker kan jobbe etter samme modell så lenge modellen er i et format systemene leser. Det vanskelige er distribusjonen: at alle maskiner får samme versjon samtidig. Det løses best med én felles publiseringskilde.
Hvilket format bruker maskinstyring?
Maskinstyring bruker ofte terrengmodeller og linjer i formater som LandXML, i tillegg til leverandørenes egne formater. Avklar formatkravene med prosjekteringen tidlig, og hold deg til krav i kontrakten og i håndbøker som V770 Modellgrunnlag.
Hva er forskjellen på maskinstyring og maskinkontroll?
Maskinstyring viser føreren hvor redskapet er i forhold til modellen, mens maskinkontroll også styrer hydraulikken automatisk. I dagligtale brukes ordene ofte om hverandre.
Hvem har ansvaret for modellene til maskinstyring?
Ansvaret for modellene ligger vanligvis hos entreprenørens oppmålingsleder eller stikningsleder, basert på grunnlaget fra prosjekteringen. Kontrakten avgjør hvem som står for kontroll og eventuelle feil i grunnlaget.
Trenger jeg fortsatt landmåler med 3D maskinstyring?
Ja, du trenger fortsatt landmåler med 3D maskinstyring. Oppmåling klargjør modeller, kontrollerer maskinene mot fastmerker og måler inn det som skal dokumenteres. Rollen flytter seg fra stikking til kontroll og datahåndtering. Les mer i artikkelen om landmåling og stikning med nettbrett.
Hvordan dokumenterer jeg det maskinene har utført?
Du dokumenterer utført arbeid med innmålinger fra maskinene og fra oppmåling, lagret på ett sted og koblet til riktig modellversjon. Det blir grunnlaget for kontroll og for sluttdokumentasjonen til byggherren.
Tilbake til vegprosjektet med ti maskiner og tre merker: maskinene er ikke problemet. Problemet er tre portaler og én modell som må være lik overalt. Løs det, så gjør maskinstyringen jobben den ble kjøpt for.
Samle maskinstyringen på ett sted
Se i en kort demo hvordan Infrakit kobler sammen team, maskiner og data i sanntid, på tvers av merker, systemer og prosjektfaser.