På Lundbyleden i Göteborg bruker Veidekke sanntidsdata for å forbedre prosjektkoordineringen, redusere omarbeid og sikre at hele prosjektteamet alltid jobber med den samme oppdaterte informasjonen.
I et av Sveriges mest komplekse infrastrukturprosjekter har Infrakit blitt det digitale knutepunktet for tegninger, modeller, maskinstyring og måledata. Når alle involverte arbeider med et felles situasjonsbilde, blir det enklere å koordinere arbeidet, oppdage avvik tidlig og ta beslutninger på et oppdatert grunnlag.
«Hvis vi skulle fjernet Infrakit fra dette prosjektet, ville vi trengt én til to ekstra stikningsingeniører. Det er et svært viktig knutepunkt i prosjektet vårt», sier Henrik, målesjef i Veidekke.
Et komplekst infrastrukturprosjekt med vei og jernbane
Lundbyleden er et omfattende infrastrukturprosjekt der Veidekke bygger en ny stasjon med dobbeltspor på en strekning som i dag har enkeltspor. Prosjektet omfatter blant annet to jernbanebroer, en større veibro og omfattende arbeid med lokalveier.
De geotekniske forholdene stiller høye krav til planlegging og gjennomføring. Løse masser krever omfattende grunnforsterkning med kalksementpeler (KC-peler), og arbeidet utføres i et område der både peling og tunge anleggsmaskiner påvirker omgivelsene.
Under en lengre stans i togtrafikken på Bohusbanan bygges det blant annet en midlertidig jernbanetrasé for å opprettholde togtrafikken, samtidig som det nye dobbeltsporet ferdigstilles.
Måleorganisasjonen – mange fagområder i ett prosjekt
Henrik leder måleorganisasjonen i prosjektet og koordinerer flere fagområder. Selv har han hovedansvaret for grunn- og terrengarbeider. Teamet består av rundt ti personer med ansvar for blant annet grunnarbeider, betong, overvåking av omgivelsespåvirkning og mengdeoppgjør.
Sporgeometrien følges kontinuerlig opp ved hjelp av totalstasjoner, KRAB-light og overvåkingsstasjoner. Samtidig overvåkes omkringliggende bygninger og installasjoner nøye for å sikre at arbeidet ikke påvirker omgivelsene.
Henrik tilbringer selv store deler av arbeidsdagen ute i produksjonen, tett på både teamet og den daglige fremdriften.
Før Infrakit: Flere maskinstyringssystemer og manuelle prosesser
Før Infrakit ble tatt i bruk, var målearbeidet langt mer manuelt. I et prosjekt som Lundbyleden benyttes flere ulike maskinstyringssystemer, og hver modell måtte distribueres manuelt til de enkelte maskinene.
Hver gang en ny revisjon ble tilgjengelig, måtte den samme filen oppdateres i flere systemer. Dette førte både til merarbeid og usikkerhet om hvilken versjon som faktisk var den gjeldende.
Det var også utfordrende å sikre at alle arbeidet med det samme datagrunnlaget. Anleggsledere, prosjekterende og landmålere kunne sitte med ulike versjoner av tegninger og modeller, samtidig som arbeidsområdet endret seg raskt underveis i produksjonen.
I tillegg gir PDF-tegninger alene et begrenset bilde av den faktiske situasjonen ute på anlegget
«Det er mye mer effektivt å se byggetegningene med den faktiske situasjonen som bakgrunn – enn på et hvitt ark.»
«Det vi ser i Infrakit, er det vi bygger»
Med Infrakit har prosjektet fått én felles digital plattform for tegninger, modeller, ortofoto og måledata. For Henrik handler den største gevinsten om tryggheten i at alle arbeider med den samme oppdaterte informasjonen.
Han trekker frem en situasjon der en spuntvegg skulle settes ut, og modellen var merket som «forhåndsvisning». Tidligere kunne dette skape usikkerhet om hvilken versjon som faktisk skulle brukes. Nå kan de ansvarlige raskt åpne den samme modellen i Infrakit og umiddelbart bekrefte hvilken revisjon som gjelder.
Filene lastes dessuten opp direkte av prosjekteringsgruppen. Måleavdelingen trenger ikke lenger å administrere alt materialet manuelt, samtidig som versjonshistorikken er synlig og sporbar for alle.
For maskinstyringen oppretter Henrik egne oppgaver som tildeles maskinene i Infrakit. I stedet for å lete blant hundrevis av filer, får hver maskin kun tilgang til det materialet som er relevant for den aktuelle arbeidsoppgaven, organisert i en oversiktlig mappestruktur.
Ukentlige droneflygninger gir bedre oversikt
Hver uke kartlegges anleggsområdet med drone, og nye ortofoto lastes inn i Infrakit. Dermed har hele prosjektteamet tilgang til et oppdatert bilde av den faktiske situasjonen på anlegget.
Henrik trekker frem en situasjon der et ortofoto gjorde det mulig å oppdage at en planlagt gang- og sykkelvei kunne komme i konflikt med en nærliggende eiendom og hekk – noe som ikke var like tydelig på tegningene.
«Slike ting blir mye enklere. Vi har gitt alle i prosjektet det samme kraftige visualiseringsverktøyet som måleavdelingen tidligere var alene om å ha.»
Historiske ortofoto brukes også til å identifisere eldre installasjoner og konstruksjoner som dukker opp under gravearbeidene.
Sanntidsdata direkte fra maskinene
Maskinene på prosjektet sender kontinuerlig data til Infrakit. Til nå er det registrert over 5 000 målepunkter fra maskinene, blant annet utgravingsnivåer, forsterkningsarbeider og kontrollmålinger. Dataene synkroniseres i løpet av få minutter.
Når det oppstår spørsmål ute i produksjonen, kan anleggsledere raskt få nye målepunkter direkte inn på kartet, i stedet for å vente på manuelle kontroller. Dermed kan flere problemstillinger løses ute på anlegget, uten at måleorganisasjonen blir en flaskehals.
På prosjektets planleggingsmøter brukes fremdriftsplanen og Infrakit side om side. Anleggsledere og prosjektledelsen kan raskt se hvor maskiner og ressurser befinner seg, og planlegge arbeidet deretter.
Færre flaskehalser og bedre samhandling
Det er vanskelig å sette et eksakt tall på tidsbesparelsen, men effektene merkes tydelig i det daglige arbeidet.
Når tegninger kombineres med oppdaterte ortofoto, oppdages problemer og avvik tidligere. Anleggsledere og prosjektledere kan selv kontrollere profiler og områder uten alltid å måtte involvere måleorganisasjonen.
Infrakit brukes sammen med andre verktøy i prosjektet, men er ofte førstevalget til daglig koordinering, tverrprofiler og 2D-planlegging.
Henrik forteller at han nesten alltid har Infrakit åpent på én skjerm mens han arbeider på den andre.
Henriks anbefaling
Henrik anbefaler Infrakit til større infrastrukturprosjekter. Når geometri, geoteknikk, logistikk og flere fagområder skal samordnes, er det avgjørende at alle arbeider med den samme oppdaterte informasjonen.
«Det vi ser i Infrakit, er det vi bygger. Det gir en trygghet i å vite at alle ser nøyaktig det samme.»
Hvis prosjektet måtte gå tilbake til de tidligere arbeidsmetodene, ville det innebære betydelig mer manuelt administrativt arbeid og flere parallelle prosesser.
«Hvis vi skulle fjernet Infrakit fra dette prosjektet, ville vi trengt én til to ekstra stikningsingeniører.»