🚧 Fullfør prosjekter raskere og spar millioner – last ned din gratis veileder nå → Til veilederen!

Gå tilbake
Marthinsen & Duvholt

Fra papir til digital kontroll – en samtale med Ole Jonny Ovenstad, Marthinsen & Duvholt

mar 25, 2026
5 min. lesetid
Fra papir til digital kontroll – en samtale med Ole Jonny Ovenstad, Marthinsen & Duvholt

Vi har vært så heldige å få ta en prat med Ole Jonny Ovenstad i Marthinsen & Duvholt. Ole Jonny, som har arbeidet med Infrakit over flere år nå og er for tiden anleggsleder ved Frodeåstunellen i Tønsberg, forteller hvordan han bruker Infrakit og deler sine tanker om programmet.

Takk for at du tar deg tiden! Når tok du i bruk Infrakit og hvorfor?

Ole Jonny: For min del tok jeg det før første gang i bruk 2019/tidlig i 2020. Det var på UNB01, jernbaneprosjektet som foregår fra Barkåker opp til Nykirke. Der hadde jeg min første bekjentskap til Infrakit, som var nytt og spennende. Vi tenkte litt sånn “er dette noe poeng da” da vi jo var godt vant med PDF-tegninger. Jeg er jo av den eldre garde, og av en eller annen grunn stoler vi mest på papir.

Ja, det føles nok litt tryggere og mer håndterbart med det man er vant til?

Ole Jonny: Ja det er jo på en måte slik. Så ble vi en eller annen måte lurt litt inn i denne digitale verdenen. Det var stikningslederen hos oss som foreslo det, så vi takka ja til å prøve ut hva dette var for noe. Vi hadde noen runder med gutta fra Infrakit som lærte oss brukerverdien av dette, og vi skjønte ganske fort at dette kan ha god effekt. Spesielt på prosjekter med relativt lange avstander, slik som UNB01 som strekker seg over 12 kilometer.

Hva opplevdes som største forskjellen når dere tok i bruk Infrakit? Var det noe som tok tid å venne seg til, eller var det noe som ga verdi raskt?

Ole Jonny: Hvis man tenker at det går fra å gå ute i linja og forklare og tegne og peke med PDF-tegninger, så er det klart at dette gjør ting vanvittig mye mer effektivt.

Ikke minst for å fortelle og vise hva vi skal, hva vi tenker og gjør; Så var det som natt og dag. Det var det ikke tvil om. Som sagt spesielt på et så stort område, med så mange operasjoner og for så vidt så mange mennesker. På det tyngste var vi oppe i 21 gravere, som jeg klarte å manøvrere stort sett på egenhånd, med et par andre gutter som var ute. Vi klarte å minimalisere ledelsesiden og funksjonærer.

Et annet kjempefortrinn i at det du som jobber ute ser på skjermen din, med hensyn på maskinstyringen, ser også jeg på min skjerm. Da hjelper det ikke hvis du sier: “Den filen har jeg ikke” for da vet jeg at du bare leter feil. Det har dere helt klart er fortrinn med Infrakit, og som fortsatt er et fortrinn etter det jeg vet. Det er flere konkurrenter som prøver å gjøre tilsvarende, men jeg synes det mangler en del på disse praktiske tingene. Stikkern er veldig glad for at vi benytter Infrakit og synes det er et veldig bra verktøy å kunne bruke.

Hvordan bruker du Infrakit i det daglige?

Ole Jonny: Det er et av verktøyene jeg bruker mest per dag for å si det sånn. Det er mange timer i bruk, og det første som blir slått på og det siste som blir slått av.

I det daglige virket kjører vi mye dronescanninger slik at vi har oppdatert bakgrunnskart. Så legger jeg til alle kartlag oppå dette. Det gjør at jeg kan bruke måleinstrumenter, utskilinger og ikke mist at jeg slipper å fly så mye ute. Når de kommer inn og lurer på noe så kan vi gå rett inn i Infrakit og se hva vi driver med og hvorfor vi gjør det vi gjør. Det er gull verdt! Det negative er at jeg har blitt latere, trenger ikke å fly så mye ute lengre.

Haha! Du er humoristisk inne på negative her, men møter du noen andre utfordringer med programmet?

Ole Jonny: Hvis man absolutt skal lete etter noe negativt så har jeg savnet en bedre 3D-funksjon. Alt har jo et forbedringspotensiale. Kanskje en bedre integrasjon for 3D visning med Trimble?

Frodeåstunnellen er, i hvertfall for de lokalkjente, kjent for sine utfordrende grunnforhold. Tenker du Infrakit kan bidra med noe ekstra verdi spesielt ved et slikt prosjekt med spesielle utfordringer?

Ole Jonny: Sånn vi bruker det på Frodeåstunellen er det mest til kart og til produksjonen. Infrakit bidrar jo til god kontroll med plassering av utlastning, stålkjernepeler og EPS-oppbygging. Man kan sikkert legge til kartlag eller modeller ved spesielle grunnforhold, men dette har vi ikke benyttet her siden Frodeåstunnelen-prosjektet er såpass kompakt og vi god oversikt på området.

På et enda større prosjekt så har man nok en kjempefordel. På UNB01 la vi inn fornminner i Infrakit. Så når gutta kjører ute så lyser det rødt i skjermen at “her skal de holde seg langt unna”. Der brukte vi også markering av forskjellige hauger som viste om det var matjord eller forurensede masser.

Er det noe annet du vil tilføye eller tanker om noe vi ikke har snakket om?

Ole Jonny: Haha, jeg har massevis tanker! En annen ting som er en stor fordel er at vi kan legge underlag på kummer, kumkort og kumtegninger, slik at når jeg trykker på en kum i Infrakit så kan jeg få opp PDF for å se kumoppbygning og kan legge til bilder av kummen i felt. Ikke minst at vi kan bruke appen og gå på linja og se at her skal vi ha kummen og her ligger eksisterende ledningsnett.

Spesielt på UNB01 som var et så stort område med mye skog og forskjellig i veien. Du visste ikke hvor du skulle starte. Og da kunne vi stelle oss ute på linja og faktisk se hvor ting skal og hva som er veien å gå for å produsere på en fornuftig måte. Det er opp i mot produksjonsbiten som jeg selv har blitt virkelig glad i programmet!

Takk for søknaden din! Du hører snart tilbake fra oss.